Dette innholdet inneholder annonse- eller affiliate-lenker. Hvis du klikker og fullfører et kjøp, kan vi motta en provisjon. Prisen din påvirkes ikke. Vær oppmerksom på at vi ikke lister opp alle leverandører på markedet.
Detaljer »
| Dagens spotpris (snitt) | 59 øre/kWh |
| Påslag | 0 øre/kWh |
| El-sertifikat | 0 øre/kWh |
| Månedlig fastbeløp | 79 kr |
| Beregning (1600 kWh × 59 øre + 79 kr) | 1 023 kr |
| Beregnet strømutgift for februar | 1 023 kr |
Detaljer »
| Dagens spotpris (snitt) | 59 øre/kWh |
| Påslag | 2,95 øre/kWh |
| El-sertifikat | 0,01 øre/kWh |
| Månedlig fastbeløp | 49 kr |
| Beregning (1600 kWh × 62 øre + 49 kr) | 1 041 kr |
| Beregnet strømutgift for februar | 1 041 kr |
Detaljer »
| Avtaletype | Timespot |
| Prisgaranti | 1 måned |
| Fakturering | Etterskudd |
| Bindingstid | Ingen bindingstid |
| Strømpris NordPool (snitt forrige mnd) | 65,14 øre/kWh |
| Påslag | 1,50 øre/kWh |
| Total (spot + påslag) | 66,64 øre/kWh |
| Fast gebyr | 31,25 kr/mnd |
| Beregning (1333 kWh × 66,64 øre + 31,25 kr) | 919,78 kr |
du kan sjekke avtaler på forbrukerrådets strømportal strømpris.no
Hva er bioenergi?
Bioenergi er en fornybar energikilde som utvinnes fra biomasse, det vil si alt organisk materiale fra planter og dyr. Dette inkluderer alt fra trevirke og skogsavfall til matavfall, husdyrgjødsel og spesialdyrkede energiavlinger. Som en av flere energikilder, spiller bioenergi en viktig rolle i overgangen fra fossile brensler.
Prinsippet bak bioenergi er at energien som er lagret i organisk materiale gjennom fotosyntesen, frigjøres ved forbrenning eller andre prosesser. Siden plantene har tatt opp like mye CO2 fra atmosfæren som det som slippes ut ved forbrenning, regnes bioenergi som en klimanøytral energikilde i et livsløpsperspektiv.
Ulike former for biomasse
Biomasse kan deles inn i flere kategorier basert på opphav. Den vanligste er fast biomasse, som ved, flis, bark og pellets fra skogbruket. Dette brukes i stor grad til oppvarming i private hjem og i fjernvarmeanlegg.
Våtorganisk avfall er en annen viktig kilde. Dette omfatter matavfall fra husholdninger og industri, kloakkslam og gjødsel fra landbruket. Slikt avfall kan omdannes til biogass, som igjen kan brukes til å produsere strøm, varme eller drivstoff.
Energivekster er planter som dyrkes spesifikt for energiformål. Eksempler er hurtigvoksende tresorter som pil eller ulike typer gress. Bruken av disse er omdiskutert på grunn av arealkonflikter med matproduksjon.
Hvordan produseres energi fra biomasse?
Det finnes flere teknologier for å omdanne biomasse til brukbar energi. Valg av metode avhenger av type biomasse, fuktighetsinnhold og ønsket sluttprodukt, enten det er varme, elektrisitet eller drivstoff.
Forbrenning
Direkte forbrenning er den eldste og mest utbredte metoden. Fast biomasse som ved, pellets eller avfall brennes i en ovn eller kjele for å produsere varme. Varmen kan brukes direkte til oppvarming av bygninger eller til industrielle prosesser. For å produsere elektrisitet, brukes varmen til å koke vann og skape damp som driver en turbin koblet til en generator.
Moderne forbrenningsanlegg har avansert renseteknologi for å minimere utslipp av partikler og andre forurensende stoffer. Mange fjernvarmeanlegg i Norge er basert på forbrenning av biomasse, ofte i kombinasjon med avfallsforbrenning.
Forgassing og pyrolyse
Forgassing, eller gassifisering, er en prosess der biomasse varmes opp med en begrenset mengde oksygen. Resultatet er en brennbar gassblanding kalt syntesegass (syngas), som hovedsakelig består av hydrogen, karbonmonoksid og metan. Gassen kan brennes i en gassturbin for å produsere strøm eller brukes som råstoff i kjemisk industri.
Pyrolyse ligner på forgassing, men skjer helt uten oksygen. Prosessen bryter ned biomassen til bio-olje (pyrolyseolje), biokull og syntesegass. Bio-oljen kan raffineres til drivstoff, mens biokull kan brukes som jordforbedringsmiddel og bidrar til karbonlagring i jorda.
Biogassproduksjon
Biogass produseres gjennom en prosess kalt anaerob råtnelse, der mikroorganismer bryter ned vått organisk materiale i et oksygenfritt miljø. Råstoffet er typisk matavfall, husdyrgjødsel eller slam fra renseanlegg. Hovedproduktet er biogass, som består av metan (CH4) og karbondioksid (CO2).
Biogassen kan brukes til å produsere varme og elektrisitet i en gassmotor. Den kan også renses og oppgraderes til biometan, som har samme kvalitet som naturgass og kan brukes som drivstoff i kjøretøy eller mates inn i gassnettet. Restproduktet, biorest, er en næringsrik gjødsel som kan erstatte kunstgjødsel i landbruket.
Bioenergiens rolle i det norske energisystemet
I Norge er bioenergi den nest største fornybare energikilden etter vannkraft. Den utgjør en betydelig del av den totale energibruken, men er primært knyttet til oppvarming fremfor elektrisitetsproduksjon. Dette skyldes Norges store tilgang på regulerbar vannkraft til konkurransedyktige priser.
Rundt 75 % av all bioenergi som brukes i Norge går til oppvarmingsformål. Dette inkluderer alt fra vedfyring i private husholdninger til store fjernvarmeanlegg som forsyner hele bydeler med varme. Bioenergi bidrar til å redusere bruken av strøm til oppvarming, noe som er spesielt viktig i perioder med høy dagens strømpris.
Potensial og fremtidsutsikter
Norge har store, uutnyttede bioressurser, spesielt fra skogbruk og avfallsstrømmer. Ifølge analyser fra NVE og Miljødirektoratet er det et betydelig potensial for å øke bruken av bioenergi på en bærekraftig måte. Dette kan bidra til å nå nasjonale klimamål og skape nye, grønne arbeidsplasser.
Økt satsing på biogass fra avfall og gjødsel kan spille en viktig rolle i sirkulærøkonomien. Videre kan utvikling av avansert biodrivstoff fra skogsråstoff bidra til å dekarbonisere transportsektoren, spesielt tungtransport og luftfart hvor elektrifisering er mer krevende.
Fordeler og ulemper med bioenergi
Som alle energikilder har også bioenergi både positive og negative sider. En balansert vurdering er nødvendig for å sikre en bærekraftig utnyttelse av ressursene.
Fordeler
Den største fordelen er at bioenergi er en fornybar og i stor grad klimanøytral ressurs. Den bidrar ikke til en netto økning av CO2 i atmosfæren, i motsetning til fossile energikilder som kull, olje og gass. I tillegg er bioenergi en regulerbar kraftkilde, som kan produsere energi når det er behov for det, uavhengig av vær og vind.
Utnyttelse av bioenergi fremmer lokal verdiskaping ved å bruke lokale ressurser som skog og avfall. Det skaper arbeidsplasser innen skogbruk, landbruk og avfallssektoren. Videre er det en effektiv måte å håndtere avfall på, ved å omdanne et problem til en verdifull ressurs.
Ulemper og utfordringer
En sentral utfordring er å sikre at biomassen høstes på en bærekraftig måte. Intensivt skogbruk kan ha negative konsekvenser for biologisk mangfold og økosystemer. Det er også en pågående debatt om arealbruk, spesielt knyttet til dyrking av energivekster på areal som kunne vært brukt til matproduksjon.
Selv om bioenergi er klimanøytral i et livsløpsperspektiv, kan forbrenning føre til lokale utslipp av svevestøv og nitrogenoksider (NOx), som kan påvirke luftkvaliteten. Moderne anlegg har imidlertid effektive renseteknologier som reduserer disse utslippene betydelig. Logistikk og transport av voluminøs biomasse kan også være kostbart og energikrevende.

Tips: Vurder bioenergi for oppvarming
Har du tilgang til vedovn, peis eller pelletskamin, kan du redusere strømregningen betydelig ved å bruke bioenergi til oppvarming. Dette er spesielt lønnsomt i vintermånedene når strømprisene ofte er på sitt høyeste. Slik avlaster du også strømnettet i perioder med høy belastning.
Bioenergi og strømavtaler
Selv om lite av strømmen i Norge produseres med bioenergi, kan du som forbruker likevel støtte denne energikilden. Mange strømleverandører tilbyr strømavtaler med opprinnelsesgarantier. Dette er et sertifikat som beviser at en tilsvarende mengde strøm som du forbruker, er produsert fra en spesifikk fornybar kilde, for eksempel bioenergi.
Ved å velge en slik avtale sender du et signal til markedet om at du ønsker mer fornybar energi. Inntektene fra salg av opprinnelsesgarantier gir produsentene en ekstra inntekt, noe som kan stimulere til økte investeringer i fornybar kraftproduksjon, inkludert bioenergi.